Hopp til innhold

Asiatisk Kompagni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Asiatisk Kompagnis bygning på Christianshavn i København, maleri fra 1749 av Johannes Rach og Hans Heinrich Eegberg fra portrettsamlingen på Frederiksborg slott.
Tegning av medalje fra Asiatisk Kompagni, gjengitt i boken Sketches on a tour to Copenhagen, through Norway and Sweden.

Det Kongelige Octroyerede Danske Asiatiske Kompagni, eller bare Asiatisk Kompagni, var det største handelskompani under den danske merkantilismen. Selskapet ble stiftet i 1730, med kongelig oktroa fra 1732 som erstatning for Det danske ostindiske kompani som hadde opphørt i 1729. Asiatisk Kompagni fikk 40 års monopol på dansk handel øst for Kapp det gode håp.[1]

Kompaniet fikk ansvar for handel med og forvaltning av den danske kolonien i Trankebar i dagens India, og med Trankebar som utgangspunkt ble det på 1750-tallet opprettet flere andre handelsposter i India, blant annet Frederiksnagore i Bengal. Langs Malabarkysten ble det etablert handelsposter i Calicut og Colachel. I 1777 overtok den dansk-norske stat områdene og andre aktiviteter. Handelen var da frigitt.

Asiatisk Kompagni fortsatte med handel i Kina og hadde etter 1772 enerett på den overfor Danmark-Norge. Selskapets virksomhet ble sterkt berørt av krigene med England 1801–1814 hvorpå Asiatisk Kompagni gradvis ble avviklet og endelig nedlagt i 1844.[1]

Asiatisk Kompagni hadde hovedkontor i Strandgade i Christianshavn i en kontorbygning tegnet av Philip de Lange og oppført 1738–1739.[2] Senere ble det føyet til et pakkhus av Nicolai Eigtved.[3] Begge bygningene eksisterer fremdeles og benyttes av Udenrigsministeriet.

Carsten Anker var direktør for Asiatisk Kompagni fra 1792 til 1811.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Asiatisk Kompagni fra Danmarkshistorien / Aarhus Universitet (besøkt 2. januar 2014)
  2. ^ Philip de LangeKunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon (besøkt 2. januar 2014)
  3. ^ Nicolai Eigtved på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon (besøkt 2. januar 2014)
  4. ^ Carsten Anker, Knut Mykland i Norsk biografisk leksikon (besøkt 2. januar 2014)